En reise i farger…
Jeg går på toget i Bologna… setter meg fornøyd ned på mitt forhåndsbestilte sete… er på vei til Milano Central for så å bytte tog og toge videre til Monte Carlo, Monaco…
Det var en strek i regningen når konduktøren kommer og forteller meg at jeg sitter på feil tog… dette toget var forsinket og det skal til Milano, men til en annen stasjon… Jeg må betale 90 euro ekstra for turen for min billett er ikke gyldig på dette toget…
Hm… jeg kjenner at jeg blir litt stresset når konduktøren forteller at jeg har ti minutter på meg til å gå ut av toget… finne utgangen 200 meter unna… hyre en taxi… kjøre til Milano Centrale for så å finne perrongen i andre etasje hvor toget til Monaco går…
Konduktøren var virkelig en engel… han forklarte meg i detalj hva jeg skulle gjøre… taxi turen skulle ta ca 5 minutter… og om jeg ikke rakk det måtte jeg gå ned i kjelleren og kjøpe ny billett…
Alt gikk som det skulle og da jeg løp opp trappen, rett inn på riktig perrong… flaks… så jeg toget til Monaco sto der fortsatt… Jeg løp så fort jeg kunne med all min bagasje bort til toget og prøvde å åpne døren… de var låst… og så kjørte toget…
Jeg kan si at jeg kjente på en del følelser i løpet av den timen fra jeg gikk på toget i Bologna frem til jeg sto på perrongen i Milano… frykt… sinne… maktesløshet… og mange flere… akkurat da var det ikke så lett å føle glede og balanse… jeg måtte virkelig konsentrere meg om å puste og være her og nå for å klare å snu de negative tankene og følelsene som dukket opp i meg…
Jeg gikk ned i kjelleren og stilte meg i kø for å kjøpe ny billett…
Jeg fikk billett nr B562, men på tavlen viste nummer B382… først trodde jeg at det var en feiltakelse men så startet jeg å se rundt meg… det var fullt av mennesker som sto og satt overalt… ja, det var bare å hente inn litt tålmodighet og vente til det var min tur…
På en time tok det unna ca 50 stk i køen… så jeg var glad for at det var fire timer til neste tog til Monaco…
Jeg la tidlig merke til en dame som sto ikke langt unna meg… etter en og en halv time kom hun plutselig bort til meg og spurte om jeg ville ha billetten hennes… hun hadde fått to… hun hadde nummer B540 og en med nummer B544…
Flere hundre mennesker ventet i kø og så valgte hun å gi billetten til meg… utrolig…
Jeg takket ja… takknemlighet… og ga min billett til en dame som sto ved siden av meg… hun ble glad hun også…
Jeg har aldri vært i Milano før og etter å ha stått inne i lang tid, kjente jeg for å gå ut en tur og lufte meg… med sekk på ryggen og en stor trillekoffert gikk jeg rundt i gatene i Milano… Det var helt fantastisk å komme seg ut i frisk luft… kjenne solen skinne på kroppen og se på all den fantastiske arkitekturen som var der… en opplevelse bare å se seg rundt…
Deretter gikk jeg inn og kikket i noen av butikkene som var på stasjonen… da jeg stoppet utenfor en av butikkene fikk jeg en innskytelse på å gå inn… Hm… det var virkelig morsomt å snakke med det paret som eide butikken og det paret som var inne i butikken… Interessant… morsomt å snakke med mennesker…
Togturen til Monte Carlo, Monaco var virkelig hyggelig… Det kom en norsk familie fra Tromsø og de satt ikke langt unna meg… vi hadde mange gode samtaler… Og morsomt var det da Ingfrid (den ene datteren) spurte hvor jeg kom fra… Skien sa jeg… mammaen hennes kom også fra Skien… da jeg ga dem kortet mitt så var pappaen i familie med en Bjørbekk… som er i min familie også… tilfeldigheter… morsomt… tiden går fort i hyggelig selskap…
En annen person som jeg snakket med het Marco Pissarello. Da jeg spurte ham om hva han jobbet med fikk jeg vite at han i februar hadde startet et eget selskap som heter Mogul-Wave… Det er et telefonselskap som selger Sim-kort… du kan sette det inn i telefonen din når du skal ut og reise… så slipper du høye regninger når du er i utlandet… Dette er en nisje som han satser på… og det er jo mange som er på reise…
Så rart… for noen få måneder siden satt jeg i mitt kjøkken og spurte meg selv… hvordan kan jeg få ned kostnadene på telefon når jeg er på reise? Kanskje dette er svaret? Jeg skal iallefall kjøpe et slik Sim kort….
Marco sjekket hva det ville koste meg å ringe fra italia til norge og det var 0.07 kr pr min… litt mindre enn hva jeg betaler nå kan du si…
Dersom du er interresert i å vite om dette er noe for deg trykk på Mogul-Wave bildet over og du vil komme inn på nettsiden… mogul-Wave.com…
Togturen som tok ca 5 timer gikk utrolig fort… hyggelig var det… god atmosfære…
Da jeg gikk ut av toget i Monte Carlo gikk jeg inn i det første hotellet jeg fant og spurte etter et kart og retning til det hotellet jeg skulle bo på… Det gikk helt fint… Ikke langt å gå heller for mitt hotell lå rett ved togstasjonen…
Panoramautsikt fra tak terrassen på hotellet… slappe av, nyte livet og alle dets fasetter og farger…
Nå var det bare å slappe av og vente til Artmonaco 2015 skulle starte… reklame for utstillingen var det over alt i Monaco…
Sangen på linken under gjør meg så glad…. sett den på og start å danse du også… The sun is shining and so are you… må jo bare bli glad av den…
Man kan vel si at dette var en reise i farger… jeg møtte mange farger og følelser i alle nyanser denne dagen… det å reise alene gjør vel alt litt skumlere… men det er utrolig hvor mye jeg lærte om meg selv på bare noen få timer… og mange gode samtaler med menneskene som jeg møtte på min vei…
Det å omfavne alle følelser som en del av reisen… kan være vanskelig noen ganger… for jeg ønsker at mitt tog hele tiden skal gå på skinner og ikke spore av eller gå på feil tog og komme på feil sted… men jeg forstår at det er også en del av fargenes nyanser som vi skal lære av… for å finne balanse og harmoni…
«Ved å inspirere og hjelpe hverandre kan alle drømmer bli til virkelighet, vi må bare tørre å vise frem og fortelle andre om drømmen vår!» Jeg har begynt – tør du å bli med?
- Galleria Farini… Grand Vernissage «Palazzo Fantuzzi» 4 juli…
- Maler med hele regnbuen….Varden 27 juni